Ski og klatring

Lofoten er vår base

Lofotfjellene byr på fantastiske muligheter for klatring og skikjøring. Nærheten til fjellene gir rik anledning til å utfolde seg. Du kan ta på skiene ved skolen for å gå topptur på fantastiske skifjell. Lofoten trekker til seg folk fra hele verden som vil oppleve den gode skikjøringen med nærheten til havet. Ski og klatring tilbyr deg erfarne og kunnskapsrike lærere som gjennom mange år har bygget opp et linjetilbud med solid læringsmiljø. Ski&klatring er linja som legger mest vekt på skikjøring og har den mest omfattende opplæringen innenfor ski og skredlære.

Alle dager hvor det er mulig er vi ute på ski, og hver tur er en del av utviklingen av ferdigher du trenger i fjellet. Skikjøring og klatring er hovedaktivitetene våre. Toppturer, generelt friluftsliv og ikke minst kajakkpadlingen på våren er de andre store elementene.

I løpet av vinteren blir det flere dager med skikjøring/skredlære og færre dager og netter på overnattingstur i vinterfjellet. Vi legger vekt på at du skal få muligheten til å utvikle deg mest mulig innenfor de feltene vi jobber med gjennom mye aktivtet sammen med andre som deler din interesse.

Vi reiser til Lyngsalpene!

Lyngen er et utrolig sted for å være på ski, med flotte fjell og veldig snøsikkert. Her satser vi på å bo på Magic Mountain Lodge for ei ukes skiopplevelse.
STUDIETUR
Høsten inneholder

Vi starter med klatring og generelt friluftsliv. Grunnleggende opplæring i klatring, både sportsklatring og fjellklatring kombinerer vi med de første teltturene. Vi starter med sportsklatring og fullfører opplæringen som gir brattkort.

Så bruker vi 8 dager over to uker til klatrekurs. Første uka ligger vi i teltleir på Kalle og driver grunnleggende opplæring, andre uka satt av til klatring og turer i fjellet. Her forsøker vi å få til både klatring av ruter samt tinderangel og krevende toppturer.

Etter klatreopplæringen fortsetter vi med en bretur til Engabreen på Svartisen. Her bor vi på Tåkeheimen, ei av landets mest spektakulære turistforeningshytter. På breen lærer vi både bruk av isøks og stegjern samt breferdsel og redningsteknikker.

Vi fortsetter høsten med toppturer og tinderangel i Lofoten. Da drar vi på de fineste toppene i Lofoten, spennende turer med fantastisk utsikt som gir gode opplevelser.

Padling av havkajakk kommer på høsten. Vi går gjennom det grunnleggende om padling og satser på at alle skal ha vått kort før jul.

Litt senere kommer førstehjelp, et sentralt tema som vi setter av ei uke til. Bruk av kart og kompass kommer før vi litt ut på høsten legger ut på tur i små grupper.

Skisesongen starter straks snøen kommer
, håpet er å få noen skiturer før jul. I god tid før den tid vil vi gå gjennom ski og skiutstyr, og vi starter skredopplæringen med praktiske øvelser og teori før jul. Vi ser også på hva som skal til av trening for at vi skal få mest mulig ut av skisesongen.

Våren inneholder

Etter jul er det skikjøring og toppturer som er hovedaktiviteten. Vi reiser til et større skianlegg i inn eller utland i slutten av januar eller først i februar, og bruker tiden fram til da til å forberede oss best mulig. Vi prøver få til ca 10 skidager, mest i bakke, men også i løssnøen. Skiutstyr, skiteknikk, skredlære og skredøvelser er noe av det vi skal igjennom. Dette gjør vi ved å være ute på ski så ofte som vi får til, fjellet er vårt klasserom og det er der vi skal lære og oppleve.

Når vi så er hjemme igjen er det skisesong i Lofoten. Vi bruker tiden til toppturer på ski, snø og skredlære og generelt vinterfriluftsliv. Pudderkjøring i Lofoten er det mange som ønsker seg, og vi kan ta for oss av det aller beste området kan by på. Vi skal ha overnattinger ute, både i telt og i snøhule.

Etter påske skal bruke Lofoten for alt det er verdt. Det gir rom både for klatring og buldring når solen har varmet klippene litt, samt at våren byr på den utrolig flott vårskikjøring. Vi har vanligvis skisesong til over midten av mai.

Litt utpå vinteren, i mars en gang, reiser vi til Lyngen. Lyngen er et av de mest spektakulære og fascinerende skiområder i Norge. Vi bor på trivelige Magic Mountain Lodge på Lyngseidet for ei ukes intens skiopplevelse.

I løpet av våren gjør vi et padleopplegg med havkajakk. Vi padler så mye i løpet av høsten at vi får vått kort. Dette bruker vi til å gå til et opplegg med kajakk i vårt fantastiske nærmiljø, gjerne med en tur hvor vi ligger i base camp og padler turer.

Læreren

200_ole_roger
Ole Roger Jespersen

Ole Roger er født i 1965 og er knyttet til Ski & klatring.  Han har utdanning innenfor idrett og friluftsliv fra Høgskolen i Telemark, avd Bø, med fordypning i telemark og tradisjonsbåtseilas. Han har studert historie og sosiologi ved Høgskolen i Bodø. Fra tidligere har han utdanning og praksis fra både landbruk, skogbruk og transport.

Ole Roger har drevet friluftsliv hele livet, med turer, skikjøring og klatring i både inn og utland. Han begynte å klatre i 1987, samtidig som han kjøpte sine første telemarkski. I 1993 ble han bre og klatreinstruktør. Han er i dag NF-nasjonal fjellkursleder og IVSI skiinstruktør trinn 2 alpint. Han har også egen seilbåt og har gjort flere lange seilturer. Ole Roger har jobbet ved skolen siden 1996.

Skriv gjerne om du har noen spørsmål: ole@lofotenfolkehogskole.no

Info

Klær
  • Vind og vanntette klær
  • Ullundertøy, ullsokker, lue, votter
  • Varmeplagg; ullgenser eller fleecejakke
  • Solide fjellstøver
  • Klatresko
  • Skisko
Utstyr
  • Ski, telemark eller randonee
  • Skistaver
  • Skifeller
  • Skihjelm
  • Ryggsekk, minimum 60-70 liter
  • Dagstursekk
  • Sovepose og liggeunderlag til helårsbruk
  • Hodelykt
  • Kompass og kartmappe
  • Termos
  • Drikkeflaske
  • Turtallerken/bestikk
  • Solbriller
  • Skibriller
  • Sender/mottaker («skredsøker»)
  • Spade
  • Søkestang
Hvis du har kan du ta med til privat bruk
  • Primus
  • Telt
  • Klatreutstyr
  • Hvilke fjellstøvler skal jeg ha? Vi trenger fjellstøvler som er solide og litt stive. Vi skal bruke dem til både fjellturer og til bre, og da må vi ha støvler som vi kan ha stegjern på. Myke vandrestøvler i tøy egner seg dårlig. Støvlene må gå opp på ankelen, og de må tåle vann. Fjellstøvler i lær til fjellvandring egner seg. Her fins det et stort utvalg, for å gi noen ideer om hva vi mener så kan det være Alfa Berg Advance eller Crispi fjellstøvel Valdres.

    Det fins også stivere støvler til bre/toppturer. Dette er støver som f.eks La Sportiva Trango eller Scarpa Chamoz. De er veldig godt egnet til toppturer og breturer, men egner seg ikke så bra til lange vandreturer. Det fins mange varianter og merker.

  • Trenger jeg å ha klatreerfaring? Nei, det trenger du ikke. Våre kurs omfatter grunnleggende opplæring for alle.

  • Hvilke klatresko skal jeg kjøpe? Det fins en mengde forskjellige klatresko, både merker og forskjellige typer innenfor hvert merke. Felles for alle klatresko er at de har en såle med friksjonsgummi, og at de bør passe godt på foten og ikke være for store. De fins sko beregnet for bouldering (uten tau på lave steiner), sportsklatring (korte ruter), sko for lange ruter i fjellet samt allround sko som fungerer til det meste. Sko for bouldering og sportsklatring bør være trange slik at de sitter riktig godt på foten. De utvider seg og tilpasser seg foten etter hvert, og de er ikke ment for å ha på i lengre tid enn det tar å klatre ei kort rute. Allround sko og sko til lange ruter bør være litt større, slik at en kan ha dem på i litt lengre tid. Vi kommer til  å gjøre litt av alt, så en allround sko er et godt valg, skal du  ha et par sko så velg bort de mest utpregede sportsklatreskoene og langturskoene. Hvilket merke en velger har liten betydning, det viktigste er at skoen passer godt på foten og ikke er for stor. Det er lurt å oppsøke en sportsbutikk med godt utvalg for å prøve skoene før en kjøper. Det fins mange nettbutikker som selger sko, der kan en gå inn for å se hva som fins på markedet og lese seg litt opp. Sportsnett, VPG, Fjellsport, Oslo Sportslager m.fl har gode sider.
  • Jeg har klatret endel, er Ski&klatring noe for  meg? Vi har dyktige og erfarne instruktører som kan tilpasse opplæringen for alle, og du skal være meget dyktig for ikke å ha noe å lære hos oss.
  • Må jeg ha erfaring med toppturer på ski? Nei, det trenger du ikke. Vi går gjennom alt du trenger å lære for å drive med toppturer. Men du trenger å ha grunnleggene skierfaring, altså at du har vært på ski tidligere. Det kan være langrenn, tur eller alpint og som har gitt deg en viss balanse og skifølelse.
  • Hvilke ski må jeg ha? Du må ha ski egnet for toppturer og skikjøring. Om du da velger telemarkutstyr eller randonee utstyr er en smakssak. Randonee, også kalt skibestigning, er kort sagt lett alpinutstyr med gåfunksjon.Det fins mye utstyr å velge i, og det kan være vanskelig å finne fram i jungelen. Det fins veldig lett utstyr for topptursbruk, relativt smale ski med lette bindinger. De er lagd for å være lette å gå med, samtidig som de har best mulige kjøreegenskaper. Allround ski er gjerne litt bredere og tyngre, og noen har rocker, dvs at tuppen er løfta litt opp. De egner seg både til topptur og til bakkekjøring. Utpregede løssnø ski er gjerne brede, 100-130 mm under midten, og har ofte rocker. De egner seg ikke så bra på hardt underlag.  Veldig mange ender opp med ei allround ski med bredde -/+ 100 mm. Altså ei ski som både kan brukes litt i bakke og som fungerer godt på fjellet under alle forhold. Skoene bør ha gåfunksjon, dvs. at de kan stilles inn til å ha bevegelse i skaftet, noe alpinsko ikke har. Til topptur og offpiste er det i dag mange som velger en tech binding med sko som passer disse. Det er mange som lager tech bindinger, som Dynafit, Plum, Marker, Diamir og G3. En generell betraktning er at mange velger tyngre utstyr enn de egentlig har behov for, og får det igjen med å jobbe tungt i motbakkene. Når det gjelder lengde på ski velger de fleste ski som er omtrent kropplengden.
  • Hvor stor dagstursekk må jeg ha? Dagstursekken må ha plass til det du trenger på en dagstur. På vinteren er det endel, og det er en fordel å ha en sekk der du får plass til alt oppi sekken og ikke trenger henge noe utenpå. Vektforskjellen på en 20 og en 35 liters sekk er liten, og det er bedre å ha f.eks hjelmen oppi sekken enn utenpå. Jeg bruker en 30 liters dagstursekk, da her jeg plass til det jeg trenger når jeg pakker litt ordentlig. Det er også en fordel om en har en sekk som har mulighet for å feste skiene utenpå sekken, det vil bli litt bæring av ski i løpet av en sesong.
  • Hva slags underlag og sovepose trenger jeg? Vi kommer til å bruke underlagene mest på høsten, men også litt på vinteren. Har en et for dårlig liggeunderlag hjelper det ikke hvor god og varm pose en har, det blir kaldt. Det fins celleplast underlag og oppblåsbare underlag. De harde underlagene fins i mange tykkelser og de er solide og billige i innkjøp. Skal en bruke det på vinteren må det være beregnet til det, altså må det være tykt nok. Det fins mange typer oppblåsbare underlag, som Therma-rest og Downmat. De litt tykkere isolerer godt, har god liggekomfort, er små og lette. Prisen er derimot høyere, og alle underlag som kan blåses opp kan også punktere. Soveposer fins både med syntetisk fyllmaterial og med dun. Syntet er tyngre enn dun og fyller mer, de blir større. Syntet tåler fuktighet langt bedre enn dun og er også billigere. Vi kommer til å bruke posene litt på vinteren, både i snøhule og telt. Men ikke under ekstreme temperaturer, så en temperaturgrense på -10/15 er nødvendig, litt avhengig av hvor lett en fryser.

Tidligere elever forteller

Youtube

Pilan er et område med fantastiske muligheter og gode snøforhold allerede tidlig på sesongen.

Linjetur: Ski & klatring

Lyngsalpene

Her finner vi en av verdens mest spektakulære toppturdestinasjoner med alpine fjell som går rett ned i fjorden. Lyngsalpene har et utall av muligheter og bakker som passer alle. Klassikere som Daltinden, Storhaugen, Russelvfjellet og Rørnestinden er populære turer på randonee. 

Lyngen tiltrekker seg mange skiturister nettopp fordi det er så spektakulært vakkert med kombinasjonen av fjell og hav og uforgelemlig utsikt fra alle topper. Mer vilt og vakkert skal man lete lenge etter.

Her får vi rikelig med mengdetrening og finpussa svingteknikken, men vi bruker også mye tid på trygt linjevalg og skredvurdering.

Lærersider